人形の家 — Henrik Ibsen
Et Dukkehjem Opprydning: Denne siden trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikikilden med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Dette verkets tekst bør flyttes til de scannede sidene, som finnes her, og deretter transkluderes tilbake hit. Et dukkehjem av Henrik Ibsen Personene→ Publisert i 1879, Elektronisk utgave av Terje Sørensen og Heather McNeill. Hentet fra Projekt Runeberg. Innhold Personene Første akt Annen akt Tredje akt Personene ←Innhold Et dukkehjem Personerne av Henrik Ibsen Første akt→ advokat helmer . nora , hans hustru. doktor rank . fru linde . sagfører krogstad . helmers tre små børn . anne-marie ,barnepige hos Helmers. stuepigen sammesteds. et bybud (Handlingen foregår i helmers bolig.) Personene ←Innhold Et dukkehjem Personerne av Henrik Ibsen Første akt→ advokat helmer . nora , hans hustru. doktor rank . fru linde . sagfører krogstad . helmers tre små børn . anne-marie ,barnepige hos Helmers. stuepigen sammesteds. et bybud (Handlingen foregår i helmers bolig.) Første akt ←Personene Et dukkehjem Første akt av Henrik Ibsen Annen akt→ (En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet stue. En dør til høyre i bakgrunnen fører ut til forstuen; en annen dør til venstre i bakgrunnen fører inn til Helmers arbeidsværelse. Mellem begge disse døre et pianoforte. Midt på veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved vinduet et rundt bord med lenestole og en liten sofa. På sideveggen til høyre, noe tilbake, en dør, og på samme vegg, nærmere mot forgrunnen en stentøysovn med et par lenestole og en gyngestol foran. Mellem ovnen og sidedøren et lite bord. Kobberstikk på veggene. En etagère med porselensgjenstande og andre små kunstsaker; et lite bokskap med bøker i praktbind. Teppe på gulvet; ild i ovnen. Vinterdag.) (Der ringes ute i forstuen; litt efter hører man at der blir lukket opp. Nora kommer fornøyet nynnende inn i stuen; hun er kledd i yttertøy og bærer en hel del pakker, som hun legger fra seg på bordet til høyre. Hun lar døren til forstuen stå åpen efter seg, og man ser der ute et bybud, der bærer en julegran og en kurv, hvilket han gir til stuepiken, som har lukket opp for dem.) NORA. Gjem juletreet godt, Helene. Børnene må endelig ikke få se det før i aften, når det er pyntet. (til budet; tar portemonéen frem.) Hvor meget -? BYBUDET. Femti øre. NORA. Der er en krone. Nei, behold det hele. (Budet takker og går. Nora lukker døren. Hun vedblir å le stille fornøyet mens hun tar yttertøyet av.) NORA. (tar en pose med makroner opp av lommen og spiser et par; derpå går hun forsiktig hen og lytter ved sin manns dør). Jo, han er hjemme. (nynner igjen, idet hun går hen til bordet til høyre.) HELMER. (inne i sitt værelse). Er det lerkefuglen som kvidrer der ute? NORA. (i ferd med å åpne noen av pakkene). Ja, det er det. HELMER. Er det ekornet som romsterer der? NORA. Ja! HELMER. Når kom ekornet hjem? NORA. Nu nettopp. (putter makronposen i lommen og visker seg om munnen). Kom her ut, Torvald, så skal du få se hva jeg har kjøpt. HELMER. Ikke forstyrr! (litt efter; åpner døren og ser inn, med pennen i hånden.) Kjøpt, sier du? Alt det der? Har nu lille spillefuglen vært ute og satt penge over styr igjen? NORA. Ja men, Torvald, i år må vi dog virkelig slå oss litt løs. Det er jo den første jul vi ikke behøver å spare. HELMER. Å, vet du hva, ødsle kan vi ikke. NORA. Jo, Torvald, litt kan vi nok ødsle nu. Ikke sant? Bare en liten bitte smule. Nu får du jo en stor gasje og kommer til å tjene mange, mange penge. HELMER. Ja, fra nyttår av; men så går det et helt fjerdingår før gasjen forfaller. NORA. Pytt; vi kan jo låne så lenge. HELMER. Nora! (går hen til henne og tar henne spøkende i øret). Er nu lettsindigheten ute og går igjen? Sett nu jeg lånte tusen kroner i dag, og du satte dem over styr i juleuken, og jeg så nyttårsaften fikk en taksten i hodet og lå der. NORA. (legger hånden på hans arm). Å, fy; tal ikke så stygt. HELMER. Jo, sett nu at slikt hendte, - hva så? NORA. Hvis der hendte noe så fælt, så kunne det være ganske det samme enten jeg hadde gjeld eller ikke. HELMER. Nå, men de folk jeg hadde lånt av? NORA. De? Hvem bryr seg om dem! Det er jo fremmede. HELMER. Nora, Nora, du est en kvinne! Nei, men alvorlig, Nora; du vet hva jeg tenker i det stykke. Ingen gjeld! Aldri låne! Det kommer noe ufritt, og altså også noe uskjønt, over det hjem som grunnes på lån og gjeld. Nu har vi to holdt tappert ut like til i dag; og det vil vi også gjøre den korte tid det ennu behøves. NORA (går hen imot ovnen). Ja, ja, som du vil, Torvald. HELMER (følger efter). Så, så; nu skal ikke lille sanglerken henge med vingene. Hva? Står ekornet der og surmuler. (tar portemonéen opp.) Nora; hva tror du jeg har her? NORA (vender seg raskt). Penge! HELMER. Se der. (rekker henne noen sedler.) Herregud, jeg vet jo nok at der går en hel del til i et hus i juletiden. NORA (teller). Ti - tyve - tredve - førti. Å takk, takk, Torvald; nu hjelper jeg meg langt. HELMER. Ja, det må du sannelig gjøre. NORA. Ja, ja, det skal jeg nok. Men kom her, så skal jeg vise deg alt hva jeg har kjøpt. Og så billig! Se, her er nye klær til Ivar - og så en sabel. Her er en hest og en trompet til Bob. Og her er dukke og dukkeseng til Emmy; det er nu så simpelt; men hun river det jo snart i stykker allikevel. Og her har jeg kjoletøyer og tørklær til pikene; gamle Anne-Marie skulle nu hatt meget mer. HELMER. Og hva er der i den pakke der? NORA (skriker). Nei, Torvald, det får du ikke se før i aften! HELMER. Nå så. Men si meg nu, du lille ødeland, hva har du nu tenkt på til deg selv? NORA. Å pytt; til meg? Jeg bryr meg slett ikke om noe. HELMER. Jo visst gjør du så. Si meg nu noe rimelig, som du helst kunne ha lyst til. NORA. Nei, jeg vet virkelig ikke. Jo hør, Torvald. HELMER. Nå? NORA (famler ved hans knapper; uten å se på ham). Hvis du vil gi meg noe, så kunne du jo -; du kunne - HELMER. Nå, nå; ut med det. NORA (hurtig). Du kunne gi meg penge, Torvald. Bare så meget som du syn